5 ting jeg misliker og elsker med GNU/Linux
For det første innser jeg at det originale innholdet i denne artikkelen forårsaket en betydelig debatt, som kan sees i kommentarfeltet nederst i den gamle artikkelen på:
5 grunner til at jeg hater GNU/Linux – Hater eller elsker du Linux?
Av den grunn har jeg valgt å IKKE bruke ordet hate her som jeg ikke føler meg helt komfortabel med og har bestemt meg for å erstatte det med liker ikkee stedet.
Når det er sagt, vær så snill å huske på at meningene i denne artikkelen er helt og holdent mine og er basert på min personlige erfaring, som kanskje er lik andres.
I tillegg er jeg klar over at når disse såkalte mislikene vurderes i lys av erfaring, blir de selve styrken til Linux. Imidlertid fraråder disse fakta ofte nye brukere når de gjør overgangen.
Som før kan du gjerne kommentere og utdype disse eller andre punkter du finner det passende å nevne.
Misliker #1: En bratt læringskurve for de som kommer fra Windows
Hvis du har brukt Microsoft Windows i den store delen av livet ditt, må du venne deg til og forstå konsepter som repositories, avhengigheter, pakker og pakkeadministratorer før du kan installere ny programvare inn i datamaskinen.
Det vil ikke ta lang tid før du lærer at du sjelden vil kunne installere et program bare ved å peke og klikke på en kjørbar fil. Hvis du av en eller annen grunn ikke har tilgang til Internett, kan det bli en tyngende oppgave å installere et ønsket verktøy.
Misliker #2: Noen problemer med å lære på egen hånd
Nært beslektet med #1 er det faktum at det å lære Linux på egen hånd i det minste i begynnelsen kan virke som en skremmende utfordring. Selv om det er tusenvis av opplæringsprogrammer og flotte bøker der ute, kan det for en ny bruker være forvirrende å velge sin egen til å begynne med.
I tillegg finnes det utallige diskusjonsfora (eksempel: linuxsay.com) hvor erfarne brukere gir den beste hjelpen de kan tilby gratis (som en hobby), som noen ganger dessverre ikke er garantert å være helt pålitelig, eller å matche erfaringsnivået eller kunnskap om den nye brukeren.
Dette faktum, sammen med den brede tilgjengeligheten av flere distribusjonsfamilier og derivater, gjør det nødvendig å stole på en betalt tredjepart for å veilede deg i dine første steg i Linux-verdenen og for å lære forskjellene og likhetene mellom disse familiene.
Misliker #3: Migrering fra gamle systemer/programvare til nye
Når du har tatt beslutningen om å begynne å bruke Linux enten hjemme eller på kontoret, på personlig eller bedriftsnivå, må du migrere gamle systemer til nye og bruke erstatningsprogramvare for programmer du har kjent og brukt i årevis.
Dette fører ofte til konflikter, spesielt hvis du står overfor beslutningen om å velge mellom flere programmer av samme type (dvs. tekstbehandlere, relasjonsdatabasestyringssystemer, grafiske suiter, for å nevne noen eksempler) og ikke har ekspertveiledning og opplæring lett tilgjengelig.
Å ha for mange alternativer å velge mellom kan føre til feil i programvareimplementeringer med mindre det er veiledet av respektable erfarne brukere eller opplæringsfirmaer.
Misliker #4: Mindre driverstøtte fra maskinvareprodusenter
Ingen kan benekte det faktum at Linux har kommet en LANG vei siden det først ble gjort tilgjengelig for mer enn 20 år siden. Med flere og flere enhetsdrivere som bygges inn i kjernen med hver stabile utgivelse, og flere og flere selskaper som støtter forskning og utvikling av kompatible drivere for Linux, vil du sannsynligvis ikke støte på mange enheter som ikke kan fungere ordentlig i Linux, men det er fortsatt en mulighet.
Og hvis dine personlige databehov eller virksomhet krever en spesifikk enhet som det ikke er tilgjengelig støtte for Linux, vil du fortsatt sitte fast med Windows eller hvilket operativsystem driverne til en slik enhet var målrettet mot.
Selv om du fortsatt kan gjenta for deg selv, «Lukket kildeprogramvare er ond», er det et faktum at det eksisterer, og noen ganger er vi dessverre mest bundet av bedriftens behov for å bruke den.
Misliker #5: Kraften til Linux ligger fortsatt hovedsakelig på serverne
Jeg kan si at hovedgrunnen til at jeg ble tiltrukket av Linux for noen år siden var perspektivet om å bringe en gammel datamaskin tilbake til livet og gi den litt bruk. Etter å ha gått gjennom og brukt litt tid på å håndtere misliker #1 og #2, ble jeg SÅ glad etter å ha satt opp en hjemmefil – print – webserver ved å bruke en datamaskin med en 566 MHz Celeron-prosessor, en 10 GB IDE-harddisk og bare 256 MB RAM som kjører Debian Squeeze.
Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg innså at selv under stor bruksbelastning viste htop-verktøyet at knapt halvparten av systemressursene ble utnyttet.
Du kan godt spørre deg selv, hvorfor ta dette opp hvis jeg snakker om misliker her? Svaret er enkelt. Jeg må fortsatt se en anstendig Linux-skrivebordsdistribusjon som kjører på et relativt gammelt system. Selvfølgelig forventer jeg ikke å finne en som vil kjøre på en maskin med egenskapene nevnt ovenfor, men jeg har ikke funnet et pent utseende, tilpassbart skrivebord på en maskin med mindre enn 1 GB, og hvis det fungerer, vil det være som sakte som en snegl.
Jeg vil gjerne understreke ordlyden her: når jeg sier «Jeg har ikke funnet», sier jeg IKKE «DET FINNER IKKE». Kanskje jeg en dag vil finne en anstendig Linux-stasjonær distribusjon som jeg kan bruke på en gammel bærbar datamaskin som jeg har på rommet mitt og samler støv. Hvis den dagen kommer, vil jeg være den første til å krysse ut denne misliken og erstatte den med en stor tommel opp.
Sammendrag
I denne artikkelen har jeg prøvd å sette ord på områdene der Linux fortsatt kan bruke en viss forbedring. Jeg er en glad Linux-bruker og er takknemlig for det enestående fellesskapet som omgir operativsystemet, dets komponenter og funksjoner. Jeg gjentar det jeg sa i begynnelsen av denne artikkelen - disse tilsynelatende ulempene kan faktisk bli styrker når de sees fra det riktige perspektivet, eller vil snart bli det.
Inntil da, la oss fortsette å støtte hverandre mens vi lærer og hjelper Linux med å vokse og spre seg. Legg gjerne igjen kommentarer eller spørsmål ved å bruke skjemaet nedenfor - vi ser frem til å høre fra deg!