13 lette Linux-skrivebordsmiljøer for gamle datamaskiner

Ordet Åpen kildekode kan tilskrives Linux-fellesskapet som førte det til sammen med introduksjonen av Linux (etterfølgeren til det daværende Unix-operativsystemet).

Selv om «Linux» i seg selv ble til som en grunnleggende kjerne, tiltrakk dens åpen kildekode natur et stort samfunn av utviklere over hele verden for å bidra til utviklingen.

Dette skapte en revolusjon over hele verden og mange mennesker og samfunn begynte å bidra til å gjøre det til et komplett operativsystem som kunne erstatte Unix. Så og utover har det ikke vært noen vei tilbake med aktiv utvikling som foregår i jevnt tempo.

Dette førte til introduksjonen av distribusjoner som Debian, Ubuntu, Fedora, CentOS, OpenSUSE, Red Hat, Arch, Linux Mint, osv. som bruker Linux som sin grunnkjerne.

Innføringen av Desktop-miljøet markerte et betydelig vendepunkt. Men hva er egentlig et Skrivebordsmiljø, og hvilken rolle spiller det

Hva er Linux Desktop Environment

Hovedformålet med en Linux-distribusjon er å lette effektiv utnyttelse av Linux OS-funksjonene for brukere. For å oppnå dette, krever det et grensesnitt som fungerer som en bro, slik at brukerkrav lett kan forstås og behandles av kjernen.

Skrivebordsmiljøet oppfyller akkurat denne rollen. Det fungerer som et grafisk grensesnitt som gir brukerne en forenklet presentasjon av den underliggende kjernen. Som sådan viser skrivebordsmiljøet elegant frem alle grunnleggende kjernefunksjoner for brukeren på en raffinert og presentabel måte.

Komponenter som utgjør et skrivebordsmiljø inkluderer filbehandling (for å vise alle filene og mappene som finnes i systemet i et strukturert format), Window Manager, Image Viewer, Video Player, Audio Player, Calculator, Browser, Display Manager, og alle andre Programvare og verktøy du kan tenke på på et grunnleggende operativsystem.

Derfor er to av hovedkomponentene i Linux-distribusjoner Kernel og Desktop Environment. Nedenfor er nevnt noen av de lette skrivebordsmiljøene som har tiltrukket distribusjoner for å gjøre dem til deres standard skrivebordsmiljø på grunn av funksjoner og ytelse.

1. Xfce

Xfce er et åpen kildekode-skrivebordsmiljø for Unix-lignende systemer utviklet i C. Siden den er rask og lett, forventes det mindre å plage CPU og minne selv på eldre stasjonære maskiner.

Den er sammensatt av separat strukturerte deler som kombineres for å gjøre opp for et komplett skrivebordsmiljø.

Noen av komponentene til Xfce inkluderer:

Xfwm : Komposisjonsvindusbehandler.
Thunar : Filbehandling, som ligner Nautilus, men er mer effektiv og dermed rask.
Orage: Standard kalenderapplikasjon for Xfce.
Musematte: Filredigeringsprogram som i utgangspunktet forgrenet seg fra Leafpad, men som nå aktivt utvikles og vedlikeholdes fra bunnen av.
Parole: Mediespiller basert på GStreamer-rammeverket laget for Xfce.
Xfburn: CD/DVD-brenner for Xfce.

2. LXDE

LXDE står for Lightweight X11 skrivebordsmiljø, som er enda et populært skrivebordsmiljø for Unix-lignende systemer, ble utviklet med C (GTK+) og C++ (Qt).

Den største fordelen med å ha det som ditt valg for skrivebordsmiljø er det lave minneforbruket som er lavere enn for de mest populære skrivebordsmiljøene, dvs. GNOME, KDE og Xfce. Den inkluderer både GPL- og LGPL-lisensierte koder.

Komponenter som lager LXDE inkluderer:

LXDM – Display Manager.
LXMusic – Standard musikkspiller for XMMS2.
Leafpad – Standard tekstredigerer for LXDE.
Openbox – Window Manager.
LXTask – Standard oppgavebehandling.
PC Man File Manager – Standard filbehandler og skrivebordsmetaforleverandør.

LXDE er standard skrivebordsmiljø for mange distribusjoner, inkludert Lubuntu, Knoppix, LXLE Linux, Artix og Peppermint Linux OS – blant andre.

3. GNOME 3

GNOME er et akronym for GNU Network Object Model Environment og er ett skrivebordsmiljø som utelukkende består av gratis og åpen kildekode-verktøy. Skrevet i C, C++, Python, Vala og Javascript, er GNOME en del av GNOME-prosjektet som består av både frivillige og betalte bidragsytere, de største er Red Hat.

GNOME er for tiden under aktiv utvikling med den siste stabile utgivelsen GNOME 44. GNOME kjører på X Windows System og også på Wayland siden GNOME 3.10.

GNOME 44 erstattet mange ting fra standardvindusbehandleren som nå endres til Metacity i stedet for Mutter, oppgavebytte ble tilskrevet et spesielt område kalt Oversikt, GNOME-kjerneapplikasjoner er også redesignet for å gi en bedre brukeropplevelse.

Komponenter av GNOME inkluderer:

Metacity – Standard Window Manager.
Nautilus – Standard filbehandling.
gedit – Standard tekstredigerer.
Eye of GNOME – Standard bildeviser.
GNOME-videoer – Standard videospiller.
Epiphany – nettleser.

4. MANN

MATE er et annet skrivebordsmiljø for Unix-lignende systemer. Den finner sin opprinnelse fra den ikke-vedlikeholdte kodebasen til GNOME 2. Den er utviklet i C, C++ og Python og lisensiert under flere lisenser med noen deler av koden under GNU GPL, mens andre deler er under LGPL.

«MATE»-navnet kom inn i bildet for å skille fra GNOME 3 som er enda et skrivebordsmiljø. Den består av både GNOME-opprinnelige applikasjoner som tidligere var en del av GNOME 2 og andre applikasjoner som er utviklet fra bunnen av.

Komponentene som lager MATE-skrivebordsmiljøet er:

Caja – standard filbehandling.
Pluma – standard tekstredigerer.
Marco – vindusbehandler.
Atril – dokumentvisning.
Eye of MATE – En bildeviser.

Siden utgivelsen har det vært standard skrivebordsmiljø for Linux Mint, Sabayon Linux, Fedora, etc. Bortsett fra dette er det tilgjengelig i flere depoter inkludert Ubuntu, Arch, Debian, Gentoo, PC Linux OS, etc. Bortsett fra alle Dette fikk Ubuntu MATE den originale Ubuntu-smakstatusen.

5. KDE Plasma 5

KDE Plasma 5 er den femte generasjonen av KDE-skrivebordsmiljøer laget for Linux-systemer. Den har blitt migrert til QML siden utviklingen, og bruker OpenGL for maskinvareakselerasjon som fører til lav CPU-utnyttelse og bedre ytelse selv på billige systemer.

De fleste deler av koden har blitt utgitt under GNU LGPL. Plasma 5 bruker et X Window System med støtte for Wayland som fortsatt kommer. Den har erstattet Plasma 4 på mange Linux-distribusjoner, inkludert Fedora, Kubuntu og openSUSE Tumbleweed.

Plasma 5 gir forbedret støtte for HiDPI, sammen med migrering til Qt5 som tar intensiv grafikkgjengivelse til GPU og gjør CPU-en raskere. Bortsett fra dette inkluderer Plasma 5 et nytt standardtema kalt Breeze.

Komponenter som lager KDE Plasma 5 inkluderer:

Kwin – Standard Window Manager.
Dolphin – Standard filbehandling.
Kwrite/KATE – Standard tekstredigerer.
Greenview – Standard bildeviser.
Dragon Player – Standard videospiller.

KDE-fellesskapet introduserte også Plasma-mobil som en Plasma-variant for smarttelefoner. Plasmamobil kjører på Wayland og er kompatibel med Ubuntu Touch og etter hvert Android-applikasjoner. Det siste grensesnittet ble utgitt i juli 2015, med en fungerende prototype for Nexus 5.

6. Kanel

Et annet skrivebordsmiljø som stammer fra GNOME er Cinnamon, utviklet i C, JavaScript og Python og utgitt under GPLv2.

Kanel startet opprinnelig som en gaffel av GNOME-skallet, med mål om å tilby et skrivebordsmiljø for Linux Mint av Mint-utviklere, men på grunn av en annen GUI enn GNOME, ble mange GNOME-kjerneapplikasjoner skrevet om for å passe til dette miljøet.

Kanelprosjektet startet i 2011 med den siste stabile utgivelsen i år. Med tiden har Cinnamon blitt et uavhengig prosjekt og krever til og med ikke GNOME-installasjon. Andre forbedringer inkluderer kantfresing, ytelsesforbedringer, kantfresing, etc.

Komponentene som utgjør dette miljøet er:

Muffin – Standard Window Manager.
Nemo – Standard filbehandling.
gedit – Standard tekstredigerer.
Eye of GNOME – En standard bildeviser.
totem – Standard videospiller.

7. Opplysning

Enlightenment, også kjent ganske enkelt som E, er en sammensatt vindusbehandling for X Window-systemet, som er under aktiv utvikling med den siste utgivelsen E25 0.25.4 i år.

Den er utviklet utelukkende i C ved hjelp av EFL (Enlightenment Foundation Libraries) og utgitt under BSD-lisenser. Den største fordelen som tilbys av den er at den kan brukes sammen med programmer skrevet for GNOME og KDE. Når den brukes sammen med EFL, kommer den opp som et komplett skrivebordsmiljø.

Komponenter som utgjør dette Enlightenment Desktop Environment er:

Opplysning – Standard vindusbehandler og filbehandler.
Ecrire – Standard tekstredigerer.
Efoto – En bildeviser.
Rage – Videospiller.
Albue – Standard nettleser.

8. Deeppin

Tidligere kjent som Hiweed Linux, Deepin er en Linux-distribusjon basert på Ubuntu som bruker sitt eget integrerte Deepin-skrivebordsmiljø. Den ble opprinnelig utviklet i 2014 av Wuhan Deepin Technology Co., med den siste stabile utgivelsen i mai i år.

De fleste delene er utgitt under GPL. Deepins skrivebordsmiljø, selv om det i utgangspunktet liknet det til GNOME, ble skilt fra det etter utgivelsen av GNOME 3 på grunn av fjerningen av mange tilpassbare funksjoner. Så og utover ble deepin bygget fra bunnen av ved hjelp av HTML5 og Webkit med bruk av JavaScript for flere funksjoner.

Komponentene som utgjør dette skrivebordsmiljøet er:

Deepin-wm – Standard vindusbehandling.
Nautilus – Standard filbehandling.
Gedit – Standard tekstfilredigerer.
Eye of GNOME – En bildeviser.
Deepin-Movie – Standard videospiller.

9. LXQT

Et annet lett og enkelt skrivebordsmiljø på diagrammer, LXQT, er ett skritt fremover fra LXDE og slår sammen LXDE (som er basert på GTK 2) og Razor-qt (som var god tankegang) men klarte ikke å fremstå som et flott skrivebordsmiljø).

LXQT er i hovedsak en sammenslåing av de to mest populære GUI-miljøene, dvs. GTK og Qt utgitt under GNU GPL 2.0+ og 2.1+. LXQT er tilgjengelig for en rekke Linux-distribusjoner, inkludert Ubuntu, Arch, Fedora, OpenSUSE, Mandriva, Mageia, Chakra, Gentoo, etc.

Komponenter som gjør LXQT skrivebordsmiljø er:

PCManFM-Qt – Standard filbehandling.
JuffED – Standard tekstredigerer.
LXImage-Qt – Standard bildeviser.
Qps – Process Viewer og Manager
Qterminal – Terminal Emulator
lxqt-archiver – File Archiver

10. Pantheon – Elementært OS

Pantheon skrivebordsmiljø ble introdusert med det elementære operativsystemet som var kilden til å introdusere dette skrivebordsmiljøet. Det er skrevet fra bunnen av med Python og GTK3. Mange anmeldere hevder at dette skrivebordsmiljøet er en «Mac Clone» på grunn av standardoppsettet som Mac OS.

Dens økende popularitet er på grunn av dens enkelhet og eleganse. Applikasjonsstarteren er forbløffende enkel og dermed rask. Hovedprinsippene som ble holdt i tankene under utviklingen av dette miljøet var: "Konsisjon", "unngå konfigurasjon" og "minimal dokumentasjon".

Komponentene som utgjør dette skrivebordsmiljøet er:

Gala – Standard vindusbehandling.
Pantheon-filer – Standard filbehandling.
Scratch – Standard tekstredigerer.
Shotwell – En standard bildeviser.
GNOME-videoer – Standard videospiller.
Midori – Standard nettleser.

11. Felles skrivebordsmiljø

CDE eller Common Desktop Environment er et skrivebordsmiljø for Unix- og OpenVMS-baserte systemer og har til og med vært det klassiske Unix Desktop-miljøet assosiert med kommersielle Unix-arbeidsstasjoner.

Den har vært under aktiv utvikling siden 1993, med den siste stabile utgivelsen i januar 2020 i fjor. Siden utgivelsen som gratis programvare i august 2012, har den blitt portert til Linux- og BSD-derivater. Den første utviklingen av CDE var en felles innsats fra HP, IBM, Sunsoft og USL som ga den ut under navnet Common Open Software Environment (COSE).

Siden utgivelsen kunngjorde HP det som standard skrivebordsmiljø for Unix-systemer, og det forble de facto-standarden til 2000 da miljøer som KDE og GNOME begynte å utvikle seg. I august 2012 ble den fullstendig åpen kildekode, og kildekoden ble gjort tilgjengelig på Sourceforge.

12. Window Maker

Window Maker er en åpen kildekode og gratis X11-vindusbehandler som opprinnelig hadde som mål å tilby integrasjonsstøtte for GNUstep Desktop Environment, selv om det kan kjøres uavhengig. Window Maker er lynrask lett og svært tilpassbar, brukervennlig grensesnitt, hurtigtaster, dokkingbare apper og et aktivt fellesskap.

13. Sukker

Utviklet som et initiativ for interaktiv læring for barn, er Sugar nok et gratis skrivebordsmiljø med åpen kildekode i bilder. Sugar ble utviklet i Python og GTK, og ble utviklet som en del av One Laptop per Child-prosjektet (OLPC), av Sugar Labs i mai 2006.

Det var standardgrensesnittet til OLPC XO-1-systemer, med senere versjoner som ga muligheten til enten Sugar eller GNOME. Den er utviklet på 25 forskjellige språk og utgitt under GNU GPL med den siste utgivelsen 0.120 i oktober 2022.

Noen av funksjonene inkluderer omfattende enkelhet i design, karakter på tvers av plattformer ettersom den er tilgjengelig på store Linux-distribusjoner og også kan installeres på Windows, Mac OS, etc, og enkel å endre ettersom alle med erfaring i Python kan legge til utviklingen. med ulempen dens manglende evne til å utføre multitasking som fører til redusert ytelse.

Komponenter som lager Sugar Desktop Environment er:

Metacity – Standard vindusbehandling.
Sugar Journal – Standard filbehandling.
Skriv – Standard tekstredigerer.
Sugar-activity-imageviewer – Standard bildeviser.
sugar-activity-jukebox – Standard videospiller.

Konklusjon

Dette var noen av de lette Linux-skrivebordsmiljøene med åpen kildekode. Hvis du har noen andre i tankene som du vil anbefale for tillegg til denne listen, nevner det til oss i kommentarene, og vi vil inkludere det i listen vår her.