LFCA: Lær grunnleggende filbehandlingskommandoer i Linux – Del 2

Denne artikkelen er del 2 av LFCA-serien, her i denne delen vil vi forklare om Linux-filsystemet og dekke de grunnleggende filbehandlingskommandoene som kreves for LFCA-sertifiseringseksamenen.

Når du kommer i gang med Linux, vil du bruke mye tid på å samhandle med filer og kataloger. Kataloger er også kjent som mapper, og de er organisert i en hierarkisk struktur.

I Linux-operativsystemet betraktes hver enhet som en fil. Faktisk er det en populær uttalelse i Linux-kretser som lyder: "Alt er en fil i Linux". Dette er bare en overforenkling, og i egentlig forstand er de fleste filer i Linux spesielle filer som inkluderer symbolske lenker, blokkfiler og så videre.

Oversikt over Linux-filsystem

La oss ta et øyeblikk og få en oversikt over hovedfiltypene:

1. Vanlige filer

Dette er de vanligste filtypene. Vanlige filer inneholder lesbar tekst, programinstruksjoner og ASCII-tegn.

Eksempler på vanlige filer inkluderer:

  • Enkle tekstfiler, pdf-filer
  • Multimediefiler som bilde-, musikk- og videofiler
  • Binære filer
  • Zippede eller komprimerte filer

Og så mye mer.

2. Spesialfiler

Dette er filer som representerer fysiske enheter som monterte volumer, skrivere, CD-stasjoner og alle I/O ) inngangs- og utdataenheter.

3. Kataloger

En katalog er en spesiell filtype som lagrer både vanlige og spesielle filer i hierarkisk rekkefølge som starter fra (/)-rotkatalogen. En katalog tilsvarer en mappe i Windows-operativsystemet. Kataloger opprettes ved å bruke mkdir-kommandoen, en forkortelse for å lage katalogen, som vi skal se senere i denne opplæringen.

Linux-hierarkistrukturen starter fra rotkatalogen og forgrener seg til andre kataloger som vist:

La oss forstå hver katalog og dens bruk.

  • /root-katalogen er hjemmekatalogen for rotbrukeren.
  • /dev-katalogen inneholder enhetsfiler som /dev/sda.
  • Statiske oppstartsfiler er plassert i katalogen /boot.
  • Programmer og brukerverktøy finnes i /usr-katalogen.
  • /var-katalogen inneholder loggfiler for forskjellige systemapplikasjoner.
  • Alle systemkonfigurasjonsfiler er lagret i katalogen /etc.
  • /home-katalogen er der brukermappene er plassert. Disse inkluderer skrivebord, dokumenter, nedlastinger, musikk, offentlig og videoer.
  • For tilleggsprogrampakker, sjekk dem ut i /opt-katalogen.
  • Katalogen /media lagrer filer for flyttbare enheter som USB-stasjoner.
  • /mnt-katalogen inneholder underkataloger som fungerer som midlertidige monteringspunkter for montering av enheter som CD-ROM-er.
  • /proc-katalogen er et virtuelt filsystem som inneholder informasjon om prosesser som kjører for øyeblikket. Det er et merkelig filsystem som er opprettet ved en systemoppstart og ødelagt ved avslutning.
  • /bin-katalogen inneholder binære filer for brukerkommandoer.
  • Katalogen /lib lagrer delte bibliotekbilder og kjernemoduler.

Linux-filbehandlingskommandoer

Du vil bruke mye tid på å samhandle med terminalen der du skal kjøre kommandoer. Å utføre kommandoer er den mest foretrukne måten å samhandle med et Linux-system på, da det gir deg total kontroll over systemet sammenlignet med bruk av grafiske visningselementer.

For denne leksjonen, og de kommende leksjonene, vil vi kjøre kommandoer på terminalen. Vi bruker Ubuntu OS og for å starte terminalen, bruk hurtigtasten CTRL + ALT + T.

La oss nå fordype oss i de grunnleggende filbehandlingskommandoene som vil hjelpe deg med å opprette og administrere filene dine på systemet ditt.

1. pwd Kommando

pwd, forkortelse for utskriftsarbeidsmappen, er en kommando som skriver ut gjeldende arbeidskatalog i hierarkisk rekkefølge, som begynner med den øverste rotkatalogen (/).

For å sjekke din nåværende arbeidskatalog, bare påkalle pwd-kommandoen som vist.

pwd

Utdataene viser at vi er i hjemmekatalogen vår, den absolutte eller hele banen er /home/tecmint.

2. cd-kommando

For å endre eller navigere i kataloger, bruk cd-kommandoen som er forkortelse for change directory.

For for eksempel å navigere til /var/log-filbanen, kjør kommandoen:

cd /var/log

For å gå en katalog opp, legg til to prikker eller punktum til slutt.

cd ..

For å gå tilbake til hjemmekatalogen, kjør cd-kommandoen uten noen argumenter.

cd

MERK: For å navigere inn i en underkatalog eller en katalog i din nåværende katalog, ikke bruk en skråstrek (/) bare skriv inn navnet på katalogen.

For å navigere inn i nedlastingskatalogen, kjør for eksempel:

cd Downloads

3. ls Kommando

Kommandoen ls er en kommando som brukes til å liste eksisterende filer eller mapper i en katalog. For eksempel, for å liste opp alt innholdet i hjemmekatalogen, kjører vi kommandoen.

ls

Fra utgangen kan vi se at vi har to tekstfiler og åtte mapper som vanligvis opprettes som standard etter installasjon og pålogging til systemet.

For å vise mer informasjon, legg til -lh-flagget som vist. Alternativet -l står for lang liste og skriver ut tilleggsinformasjon som filtillatelser, bruker, gruppe, filstørrelse og opprettelsesdato. -h-flagget skriver ut fil- eller katalogstørrelsen i et format som kan leses av mennesker.

ls -lh

For å vise skjulte filer, legg til -a-flagget.

ls -la

Dette viser skjulte filer som starter med et punktum (.) som vist.

.ssh
.config
.local

4. trykk på Kommando

Berøringskommandoen brukes til å lage enkle filer på et Linux-system. For å lage en fil, bruk syntaksen:

touch filename

For å lage en fil1.txt-fil, kjør kommandoen:

touch file1.txt

For å bekrefte opprettelsen av filen, påkall ls-kommandoen.

ls

5. katt Kommando

For å se innholdet i en fil, bruk cat-kommandoen som følger:

cat filename

6. mv Kommando

mv-kommandoen er en ganske allsidig kommando. Avhengig av hvordan den brukes, kan den gi nytt navn til en fil eller flytte den fra ett sted til et annet.

For å flytte filen, bruk syntaksen nedenfor:

mv filename /path/to/destination/

For å flytte en fil fra gjeldende katalog til Public/docs-katalogen, kjør kommandoen:

mv file1.txt Public/docs

Alternativt kan du flytte en fil fra et annet sted til din nåværende katalog ved å bruke syntaksen som vises. Legg merke til punktumtegnet på slutten av kommandoen. Dette innebærer denne plasseringen.

mv /path/to/file .

Vi skal nå gjøre det motsatte. Vi vil kopiere filen fra Public/docs-banen til gjeldende katalog som vist.

mv Public/docs/file1.txt .

For å gi nytt navn til en fil, bruk syntaksen som vises. Kommandoen fjerner det opprinnelige filnavnet og tildeler det andre argumentet som det nye filnavnet.

mv filename1 filename2

For å endre navn på fil1.txt til fil2.txt, kjør for eksempel kommandoen:

mv file1.txt  file2.txt

I tillegg kan du flytte og gi nytt navn til filen samtidig ved å spesifisere målmappen og et annet filnavn.

For å for eksempel flytte fil1.txt til plasseringen Public/docs og gi den nytt navn til file2.txt, kjør kommandoen:

mv file1.txt Public/docs/file2.txt

7. cp Kommando

Kommandoen cp, forkortelse for copy, kopierer en fil fra en filplassering til en annen. I motsetning til move-kommandoen, beholder cp-kommandoen den opprinnelige filen på gjeldende plassering og lager en duplikatkopi i en annen katalog.

Syntaksen for å kopiere en fil er vist nedenfor.

cp /file/path /destination/path

For for eksempel å kopiere filen fil1.txt fra gjeldende katalog til katalogen Public/docs/, utfør kommandoen:

cp file1.txt  Public/docs/

For å kopiere en katalog, bruk -R-alternativet for rekursivt kopiering av katalogen inkludert alt innholdet. Vi har opprettet en annen katalog kalt opplæringsprogrammer. For å kopiere denne katalogen sammen med innholdet til Public/docs/-banen, kjør kommandoen:

cp -R tutorials Public/docs/

8. mkdir Kommando

Du har kanskje lurt på hvordan vi opprettet katalogen veiledninger. Vel, det er ganske enkelt. For å opprette en ny katalog, bruk kommandoen mkdir ( lag katalog) som følger:

mkdir directory_name

La oss lage en annen katalog kalt prosjekter som vist:

mkdir projects

For å opprette en katalog i en annen katalog, bruk -p-flagget. Kommandoen nedenfor oppretter grunnkatalogen i linux-katalogen i overordnet katalog som er prosjekter-katalogen.

mkdir -p projects/linux/fundamentals

9. rmdir Kommando

Kommandoen rmdir sletter en tom katalog. For for eksempel å slette eller fjerne opplæringskatalogen, kjør kommandoen:

rmdir tutorials

Hvis du prøver å fjerne en ikke-tom katalog, vil du få en feilmelding som vist.

rmdir projects

10. rm Kommando

Kommandoen rm (fjern) brukes til å slette en fil. Syntaksen er ganske grei:

rm filename

For å slette filen fil1.txt, kjør for eksempel kommandoen:

rm file1.txt

I tillegg kan du fjerne eller slette en katalog rekursivt ved å bruke -R-alternativet. Dette kan enten være en tom eller en ikke-tom katalog.

rm -R directory_name

For å slette for eksempel prosjekter-katalogen, kjør kommandoen:

rm -R projects

11. finn og finn kommandoer

Noen ganger vil du kanskje søke etter plasseringen til en bestemt fil. Du kan enkelt gjøre dette ved å bruke enten finn- eller lokaliser-kommandoene.

Find-kommandoen søker etter en fil på et bestemt sted og tar to argumenter: søkebanen eller katalogen og filen som skal søkes i.

Syntaksen er som vist

find /path/to/search -name filename

For for eksempel å søke etter en fil kalt fil1.txt i hjemmekatalogen, kjør:

find /home/tecmint -name file1.txt

Kommandoen lokaliser, akkurat som kommandoen finn, spiller den samme rollen som å søke etter filer, men tar bare ett argument som vist.

locate filename

For eksempel;

locate file1.txt

Kommandoen locate søker ved hjelp av en database med alle mulige filer og kataloger i systemet.

MERK: Kommandoen lokaliser er mye raskere enn kommandoen finn. Kommandoen finn er imidlertid mye kraftigere og fungerer i situasjoner der lokaliser ikke gir de ønskede resultatene.

Det er det! I dette emnet har vi dekket de grunnleggende filbehandlingskommandoene som vil gi deg kunnskapen om å lage og administrere filer og kataloger i et Linux-system.