LFCA: Lær binære og desimaltall i nettverk – del 10


I Del 9 av LFCA-serien dekket vi det grunnleggende om IP-adressering. For bedre å forstå IP-adressering, må vi være mer oppmerksomme på disse to typene IP-adresserepresentasjon – binær og desimalprikket firkantnotasjon. Som nevnt tidligere er en IP-adresse et 32-bits binært tall som vanligvis er representert i desimalformat for enkel lesbarhet.

Det binære-formatet bruker bare sifrene 1 og 0. Dette er formatet som datamaskinen din forstår og som data sendes gjennom nettverket.

Men for å gjøre adressen lesbar for mennesker. Det formidles i et stiplet desimalformat som datamaskinen senere konverterer til binært format. Som vi sa tidligere, består en IP-adresse av 4 oktetter. La oss dissekere IP-adressen 192.168.1.5.

I formatet stiplet-desimal er 192 den første oktetten, 168 er den andre oktetten, 1 er tredje, og til slutt, 5 er den fjerde oktetten.

I binært format er IP-adressen representert som vist:

11000000		=>    1st Octet

10101000		=>    2nd Octet

00000001		=>    3rd Octet

00000101		=>    4th Octet

I binær kan en bit være på eller av. «»-biten er representert med 1 mens av-biten er representert av 0. I desimalformat,

For å komme frem til desimaltallet, utføres en summering av alle binære sifre i potensen 2. Tabellen nedenfor gir deg posisjonsverdien til hver bit i en oktett. For eksempel tilsvarer desimalverdien 1 den binære 00000001.

I bedre format kan dette også representeres som vist.

2º	=	1	=	00000001

2¹	=	2	=	00000010

2²	=	4	=	00000100

2³	=	8	=	00001000

2⁴	=	16	=	00010000

2⁵	=	32	=	00100000

2⁶	=	64	=	01000000

2⁷	=	128	=	10000000

La oss prøve å konvertere en IP-adresse i stiplet desimalformat til binær.

Konvertering av desimalformat til binært

La oss ta vårt eksempel på 192.168.1.5. For å konvertere fra desimal til binær starter vi fra venstre mot høyre. For hver verdi i tabellen stiller vi spørsmålet, kan du trekke verdien i tabellen fra desimalverdien i IP-adressen. Hvis svaret er «JA» skriver vi ned «1». Hvis svaret er «NEI», setter vi en null.

La oss starte med den første oktetten som er 192. Kan du trekke 128 fra 192? Svaret er et stort «JA». Derfor vil vi skrive ned 1 som tilsvarer 128.

192-128 = 64

Kan du trekke 64 fra 64? Svaret er «JA». Igjen noterer vi 1 som tilsvarer 64.

64-64=0 Siden vi har tømt desimalverdien, tildeler vi 0 til de gjenværende verdiene.

Så desimalverdien 192 oversettes til binærverdien 11000000. Hvis du legger til verdiene som tilsvarer 1-er i den nederste tabellen, ender du opp med 192. Det er 128 + 64=192. Gir mening ikke sant?

La oss fortsette til den andre oktetten – 168. Kan vi trekke 128 fra 168? JA.

168-128 = 40

Deretter kan vi trekke 64 fra 40? NEI. Så vi tildeler en 0.

Vi går videre til neste verdi. Kan vi trekke 32 fra 40?. JA. Vi tildeler verdien 1.

40 - 32 = 8

Deretter kan vi trekke 18 fra 8? NEI. Vi tildeler 0.

Deretter kan vi trekke 8 fra 8? JA. Vi tildeler verdien 1.

8-8 = 0

Siden vi har brukt opp vår desimalverdi, vil den tildele 0-er til de gjenværende verdiene i tabellen som vist.

Til syvende og sist vil desimalen 168 oversettes til det binære formatet 10101000. Igjen, hvis du summerer desimalverdiene som tilsvarer 1-er i den nederste raden ender du opp med 168. Det vil si 128 + 32+8=168.

For den tredje oktetten har vi 1. Det eneste tallet i tabellen vår som vi helt kan trekke fra 1 er 1. Så vi vil tilordne verdien 1 til 1 på tabellen og legge til foregående nuller som vist.

Så desimalverdien på 1 tilsvarer den binære 00000001.

Til slutt har vi 5. Fra tabellen starter det eneste tallet som vi helt kan trekke fra 5 på 4. Alle verdiene til venstre vil bli tildelt 0.

Kan vi trekke 4 fra 5? JA. Vi tildeler 1 til 4.

5-4 = 1

Deretter kan vi trekke 1 fra 2? NEI. Vi tildeler verdien 0.

Til slutt, kan vi trekke 1 fra 1? JA. Vi tildeler 1.

Desimalsifferet på 5 tilsvarer det binære 00000101.

Til slutt har vi følgende konvertering.

192	=>	 11000000

168 	=>	 10101000

1       =>	  00000001

5       =>	  00000101

Så, 192.168.1.5 oversettes til 11000000.10101000.00000001.00000101 i binær form.

Forstå nettverksmaske/nettverksmaske

Vi har tidligere uttalt at hver vert i et TCP/IP-nettverk bør ha en unik IP-adresse, som i de fleste tilfeller er dynamisk tilordnet av ruteren ved hjelp av DHCP-protokollen. DHCP-protokollen, (Dynamic Host Configuration Protocol) er en tjeneste som dynamisk tildeler en IP-adresse til verter i et IP-nettverk.

Men hvordan finner du ut hvilken del av IP-en som er reservert for nettverksdelen og hvilken seksjon som er tilgjengelig for bruk av vertssystemet? Det er her en nettverksmaske eller nettverksmaske kommer inn.

Et undernett er en tilleggskomponent til en IP-adresse som skiller nettverket og vertsdelen av nettverket ditt. Akkurat som en IP-adresse, er subnettet en 32-bits adresse og kan skrives i enten desimal eller binær notasjon.

Formålet med et subnett er å trekke en grense mellom nettverksdelen av en IP-adresse og vertsdelen. For hver bit av IP-adressen tildeler undernettet eller nettmasken en verdi.

For nettverksdelen slår den på biten og tildeler verdien 1. For vertsdelen slår den av biten og tildeler verdien 0. Derfor tilsvarer alle bitene satt til 1 bitene i en IP-adresse som representerer nettverksdelen mens alle biter satt til 0 tilsvarer bitene til IP-en som representerer vertsadressen.

En vanlig brukt nettverksmaske er Klasse C-delnettet som er 255.255.255.0.

Tabellen nedenfor viser nettverksmaskene i desimal og binær.

Dette avslutter del 2 av vår essensielle nettverksserie. Vi har dekket desimal til binær IP-konvertering, subnettmasker og standard subnettmasker for hver klasse av IP-adresser.