Topp 3 Open-Source Cross-Distribution Package Management Systems for Linux
Pakkeadministrasjon eller programvareinstallasjon på Linux-systemer kan være veldig forvirrende, spesielt for nybegynnere (nye Linux-brukere), ettersom forskjellige Linux-distribusjoner bruker forskjellige tradisjonelle pakkeadministrasjonssystemer. Den mest forvirrende delen av det hele er i de fleste tilfeller oppløsning/administrasjon av pakkeavhengighet.
For eksempel bruker Debian og dets derivater som Ubuntu .deb-pakker som administreres ved hjelp av RPM-pakkebehandlingssystemet.
De siste årene har pakkeadministrasjon og -distribusjon i Linux-økosystemet aldri vært den samme etter fremveksten av universal- eller kryssdistribusjonspakkeadministrasjonsverktøy. Disse verktøyene lar utviklere pakke programvaren eller applikasjonene deres for flere Linux-distribusjoner, fra en enkelt build, noe som gjør det enkelt for brukere å installere den samme pakken på flere støttede distribusjoner.
I denne artikkelen vil vi gjennomgå de 3 beste open-source universal- eller kryssdistribusjonspakkeadministrasjonssystemene for Linux.
1. Snap
Snap er et populært åpen kildekode-program/pakkeformat og pakkehåndteringssystem utviklet av Canonical, skaperne av Ubuntu Linux. Flere Linux-distribusjoner støtter nå snaps, inkludert Ubuntu, Debian, Fedora, Arch Linux, Manjaro og CentOS/RHEL.
En snap-applikasjon er en kryssdistribusjonsapplikasjon med alle dens avhengigheter (avhengighetsfri) for enkel installasjon på enhver Linux-distribusjon som støtter snaps. En snap kan kjøres på et skrivebord, server, i skyen eller IoT (Internet of Things).
For å lage eller snappe et program bruker du snapcraft, et rammeverk og et kraftig kommandolinjeverktøy for å bygge snaps. For å installere og bruke snaps i Linux krever at du installerer snapd (eller snappy daemon), en bakgrunnstjeneste som gjør at Linux-systemer kan jobbe med .snap-filer. Selve installasjonen av snaps gjøres ved hjelp av snap-kommandolinjeverktøyet.
Fordi de kjører under en inneslutning (forskjellige og konfigurerbare inneslutningsnivåer), er snaps sikre som standard. Det er viktig at en snap som trenger tilgang til en systemressurs utenfor dens inneslutning bruker et \grensesnitt som er nøye utvalgt av snaps-skaperen, basert på snap-ens krav. Dette lar deg kjøre applikasjoner uten å kompromittere basisoperativsystemets stabilitet og fleksibilitet .
I tillegg bruker snap-pakkehåndteringssystemet et konsept kalt kanaler (som består av og er delt inn etter spor, risikonivåer og grener) for å bestemme hvilken utgivelse av en snap som er installert og sporet for oppdateringer. Snaps oppdaterer også automatisk, en prosess som du kan administrere manuelt.
For å finne og installere en snap, søk etter den i snap-butikken (et sted hvor utviklere kan dele sine snaps) eller les mer om det ved å bruke guidene våre:
- En nybegynnerveiledning til Snaps i Linux – Del 1
- Hvordan administrere Snaps i Linux – Del 2
2. FlatPak
Flatpak er et velkjent åpen kildekode-rammeverk for distribusjon av skrivebordsapplikasjoner på Linux-distribusjoner. Flatpak er utviklet av et uavhengig fellesskap, og lar en enkelt applikasjonsbygg installeres og kjøres på praktisk talt enhver Linux-distribusjon. Den støtter totalt 25 distribusjoner inkludert Fedora, Ubuntu, RHEL, CentOS, OpenSUSE, Arch Linux, og kjører også på Raspberry Pi.
Flatpaks kjøretider gir plattformer med vanlige biblioteker som en applikasjon kan utnytte. Det gjør det imidlertid også ekstremt enkelt for deg å ha full kontroll over avhengigheter, du kan samle dine egne biblioteker som en del av applikasjonen din.
Flatpak kommer med brukervennlige byggeverktøy og tilbyr et konsistent miljø (samme på tvers av enheter og lik det brukere allerede har) for utviklere å bygge og teste applikasjonene sine.
Et nyttig aspekt ved flatpak er fremoverkompatibilitet der samme flatpak kan kjøres på forskjellige versjoner av samme distribusjon, inkludert versjoner som ennå ikke er utgitt hvilke utviklere. Den streber også etter og fortsetter å være kompatibel med nye versjoner av Linux-distribusjoner.
Hvis du er en utvikler, kan du gjøre applikasjonen din tilgjengelig for Linux-brukere via Flathub, en sentralisert tjeneste for distribusjon av applikasjoner på alle distribusjoner.
3. AppImage
AppImage er også et åpen kildekode-pakkeformat som lar utviklere pakke en applikasjon én gang, som kjører på alle store Linux-skrivebordsdistribusjoner. I motsetning til de tidligere pakkeformatene, med AppImage, er det ikke nødvendig å installere en pakke. Bare last ned applikasjonen du har tenkt å bruke, gjør den kjørbar og kjør den – så enkelt er det. Den støtter de fleste 32-biters og 64-biters Linux-stasjonære datamaskiner.
AppImage kommer med mange fordeler. For utviklere gjør det dem i stand til å nå så mange brukere som mulig, uansett Linux-distribusjon og versjon brukere kjører. For brukere trenger de ikke å bekymre seg for applikasjonsavhengigheter, siden hvert AppImage er samlet med alle avhengighetene (én app = én fil). Å prøve ut nye versjoner av applikasjoner er også enkelt med AppImage.
For systemadministratorer som støtter et stort antall skrivebordssystemer og normalt blokkerer brukere fra å installere applikasjoner som potensielt kan ødelegge systemer, trenger de ikke å bekymre seg lenger. Med AppImage forblir systemet intakt da brukere ikke trenger å installere apper for å kjøre dem.
Universal- eller kryssdistribusjonspakkeformater er neste generasjons teknologier for å bygge og distribuere programvare i Linux-økosystemet. Imidlertid holder tradisjonelle pakkehåndteringssystemer fortsatt stand. Hva tenker du? Del det med oss via kommentarfeltet.